Torsdag 9. oktober dro til vi Viacom. Ja, det stemmer. Selskapet som har gitt verden Svampebob. Viacom står også bak filmselskapet Paramount Pictures, som står bak filmer som bl.a. Forrest Gumb som noen kanskje har hørt om.
Mingling med kjendiser
Inger på den ORIGINALE Forrest Gump-benken. «Life is like a box of chocolades. You never know what you’re going to get.»
I tillegg til omvisning i Viacom-bygningen fikk vi en presentasjon av Rob Friedman (Vice President, Global Organization and Leadership Development). Han snakket om hvordan de drev lederutvikling og -kursing i egen bedrift.
Rob Friedman i Viacom
Rob har til og med utviklet en egen modell for idéhåndtering, som kan være verdt å ha i bakhodet for folk som driver med innovasjon 🙂
Rob’s idea pyramid
Opplæringprogrammet i Viacom gikk under navnet G.O.L.D (Global Organization and Ledership Development). Folk som var interessert, og som ble «anbefalt» av sine overordnede, kunne bli med på programmet for å komme seg opp og frem i Viacom. De hadde blant annet definert 43 ulike roller i selskapet med tilhørende kompetanse- og ferdighetsbeskrivelser. Folk som ville opp på neste trinn i karrierestigen, eller skifte beite, kunne da selv finne ut hvilken kompetanse og ferdigheter de måtte skaffe seg. De hadde også gjort en del med brukergrensesnittet til læringsplattformen sin, og gjort den mer lik en vanlig webside med ulike felter, en slags nyhetsfeed og anbefalte kurs, osv. Ifølge Rob var en katalogoppbygging «totally out». Dette er jo ganske interessant å merke seg for oss på NTNU som bruker itslearning (itsl). I all hovedsak er itsl basert på en katalogmeny hvor studentene må klikke seg inn i ulike mapper og dokumenter for å finne det de vil ha. Det hadde vært stas om vi på NTNU kunne ha fått et like stilig brukergrensesnitt på vår læringsplattform som det Viacom har. Men Viacom har kanskje litt mer penger å bruke på sånt enn oss…
Rob henviste også til «the 3E model», og her er mitt forsøk på å tegne modellen (vha. app-en Paper) på iPad-en min under presentasjonen hans (jeg burde kanskje heller tatt et bilde…).
3E-modellen, også kalt 70:20:10-modellen
Ifølge Wikipedia går denne modellen også under navnet «70:20:10-modellen» og denne modellen har blitt omfavnet av en hel rekke store, internasjonale selskaper. En av dagens mest fremtredende «misjonærer» av denne modellen er Charles Jennings, som holder foredrag og skriver bøker. Kort fortalt går modellen ut på at i en utvikling- og læringprosess vil omtrent 70 % av en persons utvikling og læring skje gjennom arbeidsrelaterte oppgaver, dvs. at du finner ut av saker og ting mens du faktisk gjør jobben din (experience). Omtrent 20 % skjer gjennom sosial interaksjon, dvs. at du enten observerer andre eller andre hjelper deg/forteller deg hva du skal gjøre (exposure). 10 % av utvikling og læring skjer gjennom utdanning (education). Slik jeg tolker det, blir resultatet av modellen at det er mye viktigere at bedriften støtter opp om effektiv utvikling og læring i selve utførelsen av jobben, og at det å sende folk på kurs i 2 dager, gir lite utbytte, ettersom her er utvikling og læringspotensialet minst. Men jeg er ingen ekspert på 70:20:10-modellen, så denne tolkningen kommer med forbehold. En av fordelene med modellen er visstnok at den anerkjenner den sosiale biten i utvikling og læring. Rob fortalte at Viacom brukte en plattform for «social learning»[1], og sa at «It’s definitively social!», men han var ikke helt overbevist over hvor mye faktisk læring som foregikk der 🙂
Videre fortalte Rob at Viacom har delt opp kursene i «smaller chunks», og de hadde gått bort fra såkalt PUSH, og overlater mer til de ansatte selv å finne ut hva de trenger av kompetanseheving.
Vi fikk også høre fra en av personene som hadde blitt tatt opp på G.O.L.D-programmet. Hun var også en av dem som hadde vunnet en pris på Viacom Hackathon. Hun og de andre på teamet hadde utviklet et program som gjorde det mulig å legge inn «timestamp comments» i videoer (sikker noe MTV-relaterte greier).
Etter presentasjon og omvisning fikk vi servert lunsj og kunne nyte takterrassen:
Viacoms urtehage på takterrassen
Relativt greit lunsjrom…
Kl. 14:00 var det offisielle REN-programmet over.
Som en slags avsluttende kommentar kan jeg legge til at jeg synes opplegget i New York var flott. Det var en fin miks av forskjellig innhold fra forskjellige bedrifter og universitet. Alt var selvfølgelig ikke like relevant, men det var likevel lærerikt og fascinerende å høre om hvordan store amerikanske bedrifter tenker omkring opplæring. I tillegg til å møte «the american way», var det også interessant å snakke med de andre REN-deltakerne om hva DE holdt på med og tenkte om ulike aspekter ved læring og opplæring. For meg som aldri hadde vært i New York før, var det også fint at programmet ikke var tettere enn at det også var tid til å oppleve litt av New York mens vi var der. Jeg synes også at det var positivt at vi dro rundt i byen og besøkte de ulike bedriftene. Det blir noe annet å se Viacom-bygningen og lokalene til Knewton med egne øyne enn om noen fra dem skulle ha kommet til oss på hotellet og fortalt om hva de holdt på med. (Og for min egen del var det positivt fordi fikk jeg sett mer av byen uten å anstrenge meg 🙂 )
Så vidt meg bekjent går studieturene i regi av REN som regel til San Francisco, og Silicon Valley. Uten at jeg vet noe særlig om hvordan turene til San Francisco har artet seg, så vil jeg likevel mene at det er greit med litt variasjon. Og New York var fint, det!
[1] Jeg er usikker på om det var Facebook, eller et facebook-aktig program internt i Viacom-selskapet.
PROSJEKT INNOVATIV LEKTORUTDANNING 