REN-studietur til New York: del IV

Torsdag 9. oktober dro til vi Viacom. Ja, det stemmer. Selskapet som har gitt verden Svampebob. Viacom står også bak filmselskapet Paramount Pictures, som står bak filmer som bl.a. Forrest Gumb som noen kanskje har hørt om.

Mingling med kjendiser

Mingling med kjendiser

forrestgumpbenken

Inger på den ORIGINALE Forrest Gump-benken. «Life is like a box of chocolades. You never know what you’re going to get.»

I tillegg til omvisning i Viacom-bygningen fikk vi en presentasjon av Rob Friedman (Vice President, Global Organization and Leadership Development). Han snakket om hvordan de drev lederutvikling og -kursing i egen bedrift.

Rob Friedman i Viacom

Rob Friedman i Viacom

Rob har til og med utviklet en egen modell for idéhåndtering, som kan være verdt å ha i bakhodet for folk som driver med innovasjon 🙂

Rob's idea pyramid

Rob’s idea pyramid

Opplæringprogrammet i Viacom gikk under navnet G.O.L.D (Global Organization and Ledership Development). Folk som var interessert, og som ble «anbefalt» av sine overordnede, kunne bli med på programmet for å komme seg opp og frem i Viacom. De hadde blant annet definert 43 ulike roller i selskapet med tilhørende kompetanse- og ferdighetsbeskrivelser. Folk som ville opp på neste trinn i karrierestigen, eller skifte beite, kunne da selv finne ut hvilken kompetanse og ferdigheter de måtte skaffe seg.  De hadde også gjort en del med brukergrensesnittet til læringsplattformen sin, og gjort den mer lik en vanlig webside med ulike felter, en slags nyhetsfeed og anbefalte kurs, osv. Ifølge Rob var en katalogoppbygging «totally out». Dette er jo ganske interessant å merke seg for oss på NTNU som bruker itslearning (itsl). I all hovedsak er itsl basert på en katalogmeny hvor studentene må klikke seg inn i ulike mapper og dokumenter for å finne det de vil ha. Det hadde vært stas om vi på NTNU kunne ha fått et like stilig brukergrensesnitt på vår læringsplattform som det Viacom har. Men Viacom har kanskje litt mer penger å bruke på sånt enn oss…

Rob henviste også til «the 3E model», og her er mitt forsøk på å tegne modellen (vha. app-en Paper) på iPad-en min under presentasjonen hans (jeg burde kanskje heller tatt et bilde…).

3E-modellen, også kalt 70:20:10-modellen

3E-modellen, også kalt 70:20:10-modellen

Ifølge Wikipedia går denne modellen  også under navnet «70:20:10-modellen» og denne modellen har blitt omfavnet av en hel rekke store, internasjonale selskaper. En av dagens mest fremtredende «misjonærer» av denne modellen er Charles Jennings, som holder foredrag og skriver bøker. Kort fortalt går modellen ut på at i en utvikling- og læringprosess vil omtrent 70 % av en persons utvikling og læring skje gjennom arbeidsrelaterte oppgaver, dvs. at du finner ut av saker og ting mens du faktisk gjør jobben din (experience). Omtrent 20 % skjer gjennom sosial interaksjon, dvs. at du enten observerer andre eller andre hjelper deg/forteller deg hva du skal gjøre (exposure). 10 % av utvikling og læring skjer gjennom utdanning (education). Slik jeg tolker det, blir resultatet av modellen at det er mye viktigere at bedriften støtter opp om effektiv utvikling og læring i selve utførelsen av jobben, og at det å sende folk på kurs i 2 dager, gir lite utbytte, ettersom her er utvikling og læringspotensialet minst. Men jeg er ingen ekspert på 70:20:10-modellen, så denne tolkningen kommer med forbehold. En av fordelene med modellen er visstnok at den anerkjenner den sosiale biten i utvikling og læring. Rob fortalte at Viacom brukte en plattform for «social learning»[1], og sa at «It’s definitively social!», men han var ikke helt overbevist over hvor mye faktisk læring som foregikk der 🙂

Videre fortalte Rob at Viacom har delt opp kursene i «smaller chunks», og de hadde gått bort fra såkalt PUSH, og overlater mer til de ansatte selv å finne ut hva de trenger av kompetanseheving.

Vi fikk også høre fra en av personene som hadde blitt tatt opp på G.O.L.D-programmet. Hun var også en av dem som hadde vunnet en prisViacom Hackathon. Hun og de andre på teamet hadde utviklet et program som gjorde det mulig å legge inn «timestamp comments» i videoer (sikker noe MTV-relaterte greier).

Etter presentasjon og omvisning fikk vi servert lunsj og kunne nyte takterrassen:

Viacoms urtehage på takterrassen

Viacoms urtehage på takterrassen

 

Relativt greit lunsjrom...

Relativt greit lunsjrom…

Kl. 14:00 var det offisielle REN-programmet over.

Som en slags avsluttende kommentar kan jeg legge til at jeg synes opplegget i New York var flott. Det var en fin miks av forskjellig innhold fra forskjellige bedrifter og universitet. Alt var selvfølgelig ikke like relevant, men det var likevel lærerikt og fascinerende å høre om hvordan store amerikanske bedrifter tenker omkring opplæring. I tillegg til å møte «the american way», var det også interessant å snakke med de andre REN-deltakerne om hva DE holdt på med og tenkte om ulike aspekter ved læring og opplæring. For meg som aldri hadde vært i New York før, var det også fint at programmet ikke var tettere enn at det også var tid til å oppleve litt av New York mens vi var der. Jeg synes også at det var positivt at vi dro rundt i byen og besøkte de ulike bedriftene. Det blir noe annet å se Viacom-bygningen og lokalene til Knewton med egne øyne enn om noen fra dem skulle ha kommet til oss på hotellet og fortalt om hva de holdt på med. (Og for min egen del var det positivt fordi fikk jeg sett mer av byen uten å anstrenge meg 🙂 )

Så vidt meg bekjent går studieturene i regi av REN som regel til San Francisco, og Silicon Valley. Uten at jeg vet noe særlig om hvordan turene til San Francisco har artet seg, så vil jeg likevel mene at det er greit med litt variasjon. Og New York var fint, det!

[1] Jeg er usikker på om det var Facebook, eller et facebook-aktig program internt i Viacom-selskapet.

 

REN-studietur til New York: del II

Mandag 6. oktober startet det faglige programmet. Første økt ble gjennomført på Scandinavian House, som lå en liten spasertur fra Affinia Shelburne, hvor de fleste REN-deltakerne bodde.

Første foredragsholder var David Guralnick fra Kaleidoscope Learning. Temaet hans var Emotional Experiences: The Underrated Key to Successfull Online Learning. Og hovedpoenget i Guralnicks foredrag var, ikke overraskende, at vi må ta inn over oss at folk er mer motiverte og lærer mer når de er følelsesmessig involverte i det de holder på med. Her er listen hans over «key factors for sucess», hvor fokus i foredraget var på pkt. 5:

  1. Learning by doing
  2. Constructivism
  3. One-to-one coaching/mentoring
  4. Collaboration with other students
  5. Emotional connection to the project

Han sammenliknet to situasjoner: 1) En mann skulle søke om visum, og da gjorde han akkurat nok til at at han fikk papirene i orden, dvs. minimum av innsats for at saken ble fikset. 2) Bikkja til mannen fikk kreft, og da gjorde han ALT for å finne ut hva han kunne gjøre, dvs. ble nærmest ekspert på feltet. Poenget til Guralnick er at studenter som regel gjør som mannen i historie 1) hvis de ikke er følelsesmessig knyttet til prosjektet på en eller annen måte. For å skape «great learning experiences» mener Guralnick at vi må sørge for:

  • Personal relevance: det du lærer må framstå som relevant for DEG
  • Coaching: folk liker å få tilbakemeldinger, og helst personlige tilbakemeldinger. (Guralnick mener at det er mulig å få til personlige tilbakemeldinger automatisk…)
  • Feedback from the environment: folk liker å være orientert om hvordan de ligger an når det gjelder framdrift, andre studenter, eksamen osv.
  • Appreciation: folk liker å få ros
  • Learning by doing: folk liker å gjøre det de skal lære, ikke bare lese om det.
IMG_2398

David Guralnick holder presentasjon for REN-deltakerne. Tonje Høivik og Øystein Orheim er interesserte tilhørere.

Når man lager undervisning som tar punktlisten over på alvor, viser undersøkelser at studentene følger seg:

  • Confident
  • Happy – enjoyed the experience
  • Supported
  • Encouraged to experiment (and fail)

«Online is not only access but also creating emotional connection» (David Guralnick)

 

Litteratur som Guralnick refererte til i sitt foredrag:

  • Bauneister et al. (1998). Ego depletion: Is the active self a limited resource? Journal of Personality and Social Psychology, 74(5), 1252–1265
  • Norman, Donald A. (1990). The design of Everyday Things. New York : Doubleday/Currency

Andre foredragsholder var Doug Stayman (Associate Dean) fra Cornell NYC Tech. Han fortalte om Campus 2017  som skal bygges på Roosevelt Island. Campus-prosjektet er et samarbeid mellom Cornell universitetet og Technion – Israel Institute of Technology. Han mente at teknologi-samfunnet krever nye måter å organisere undervisning og forskning på, og dette forsøker de å få til på den nye campus-en som består av flere bygninger:

  1. Academic Building: det er lavt og flatt, ingen institutt, åpne arealer
  2. Corporate Collocation: bygning for selskap. I stedet for at selskapene kommer på besøk på campus skal de bo der.
  3. Recidences: studentboliger
  4. Conference center: konferansesenter, hotell, restauranter
IMG_2403

Doug Stayman forteller om tankene bak det nye campus-et som skal bygges i 2017.

Doug Stayman trakk fram Jacobs institute som en «sandbox for R&D activites». Her skal det være innovasjon på alle fronter. De er f.eks. opptatt av at en som skal utdanne seg i buisness OGSÅ må kunne litt datateknologi, og en som utdanner seg i teknologi må OGSÅ kunne forstå business. Det betyr at de som utdanner seg i teknologifag, har 2/3 datafag, og 1/3 buisnessfag, mens buisness-studentene har 2/3 buisnessfag, og 1/3 datafag. Arkitektstudenter må også vite litt om hvordan de driver et firma, osv.


Hal Christensen

Hal Christensen – founding partner i CR Solutions

Tredje foredragsholder var Hal Christensen fra C/R Solutions.  Christensen var opptatt av at mye opplæring i bedriftene var bortkastet penger fordi svært lite av det som ble gjennomgått i opplæringen ble husket etter at opplæringen var over. Konseptet til Christensen var derfor at ansatte skulle ha kunnskapen de trengte «et klikk» unna. Hvis en ansatt var usikker på hva han/hun skulle gjøre i en gitt situasjon, kunne han/hun bare slå opp i en digital manual, og få instant svar på problemet. I og med at Christensen snakket mest om opplæring i bedrifter, var ikke dette foredraget så veldig nyttig for meg.

 

Litteratur som Christensen henviste til under foredraget:

  • Gawande, Atul (2009). The Checklist Manifesto: How to Get Things Right. New York : Metropolitan Books

Etter lunsj gikk vi til PriceWaterhouseCoopers (PwC), 300 Madison Avenue.

PwC

Ingen ting å si på kontorlokalene til PwC…

Vi fikk omvisning i PwCs studio hvor Craig og Tom fortalte om hvordan de brukte studioet, preppet de personene som skulle i studio og generelt litt om hvordan de jobbet med video i PwC. Egentlig skulle vi også få se PwCs nye, fancy studio, men der pågikk byggearbeidene for fullt, og en omvisning ville ikke gitt noe utbytte.

PwCstudio2

Tom (eller var det Craig?) i PwC-studioet

 

studioPwC

Craig (eller var det Tom?) (t.v) forteller om PwC-studioet

 

I stedet fikk vi en presentasjon som gikk litt mer inn på hvordan PwC organiserte sin interne opplæring av 180 000 ansatte på verdensbasis.

PwCpresentasjon

PwC-presentasjon

 

Kl. 16:30 var mandagens REN-program slutt.


Tirsdag 7. oktober dro vi med undergrunnen til SAP Global Marketing Inc.

IMG_2435

Halve REN-gjengen i SAP-bygningen

IMG_2436

Resten av REN-gjengen i SAP-bygningen

Her fikk vi en presentasjon av Arnold Pettersen-Jung (Director, SAP Education Global, SAP Norway) og Lori Williams (VP Market Developement SAP Education North America).

SAP

Arnold Pettersen-Jung snakket litt med REN-deltakerne i pausen.

Lori Williams snakket blant annet om trender i opplæring/undervisning, og trakk fram MOOC og mikro-læring. Hun understreket at det ikke fantes én mirakelkur, men at vi ved å blande forskjellige lærings- og undervisningsformer, så kunne vi oppnå mye. Hun sa også at «people learn from people», og det synes jeg er en fin påminnelse i disse tider hvor fokuset på teknologien ofte kan virke litt overveldende. Williams henviste til en undersøkelse som Oxford Economics har utført for SAP som het «Workforce 2020 – Building a strategic workforce for the future«. I og med at denne rapporten ligger tilgjengelig på nett, er det ikke nødvendig for meg å gjenta dette her. Videre trakk Williams fram «IDC Analyze the Future» som tydeligvis ser inn i glasskula for forutser hvilke trender, utfordringer og endringer som vil skje i framtidig. Og her var asynkron e-læring (dvs. opplæring når det passer DEG) og opplæring via mobil det som kom til å det store, gjerne i form av såkalt mikrolæring (1 minutts snutter). Videre snakket de om SAP Learning HUB som er en skybasert læringsplattform, og som (ifølge SAP) tok seg av og samlet alle de viktige elementene i effektiv og moderne opplæring, blant annet learning analytics (eller læringsanalyse på norsk).

Arnold Pettersen-Jungs foredrag het «From classroom to cloud» som viste hvordan SAP tenker opplæring. Noen stikkord derfra er:

  • Flexible access to free and low cost learning
  • Social learning and colloboration
  • Modular learning
  • Subscription models

Opplæringen skal bestå av ulike læringsobjektene som lærerne selv kan plukke ut og systematiskere; lage egne «læringsløyper». De går bort fra såkalt «push»-undervisning, hvor du får tilsendt læringsobjektene i f.eks. e-post eller annet, og over til mer læringssentrert organisering (hva nå enn det betyr). Pettersen-Jung henviste også til at vi kan lære mye av hvordan Facebook-reklame og Amazon driver sin reklame på, og tilbyr målrettete produkter basert på det de vet om deg: slik kan vi tenke opplæring også, og få den mer tilpasset den enkelte.


colombiaute

Turister på campus! Her var det mange REN-ere som vil ta bilde av Colombia University.

 

Etter lunsj dro vi videre til Colombia University, nærmere bestemt The Colombia Center for New Media Teaching and Learning (Colombia CNMTL), hvor Ted Limpert og Andre Laboy fortalte litt om senteret og hva de holdt på med. Blant annet viste de fram et verktøy, Mediathread, som de hadde utviklet for å annotere og analysere mediafiler. Dette verktøyet støtter samarbeidslæring fordi de kan utveksle sine kommentarer og analyser av mediafiler. Ellers virket det som om de hadde mange av de samme oppgavene som Multimediesenteret ved NTNU har; hjelpe ansatte å komme i gang med teknologi, men samtidig virket det som det var litt forskjellig arbeidsfordeling på Colombia enn det vi har ved NTNU, blant annet virket det som om IT-avdelingen ved Colombia var mer involvert i de ansattes bruk av teknologi, og det var IT-avdelingen ved Colombia som hadde ansvaret for, og opplæringen i, ECHO360. Ellers har Colombia egen YouTube-kanal, og er også på iTunesU. De har også flere samarbeidsprosjekt for å lage undervisningsopplegg til grunnutdanningen, og viste oss et av prosjektene de har arbeidet med; The Virtual Forrest Initiative. De fortalte også at de slet med å få de ansatte til å gå over til blandet undervisning,it takes a bit of arm twisting, men at de fleste vitenskapelig ansatte var positive til å bruke IKT når de først hadde kommet i gang. Tidligere hadde de også strømmet forelesninger, men det hadde de sluttet med fordi det var for få som så på.

Og ca. kl. 15:30 var tirsdagens REN-program slutt.

REN-studietur til New York: del I

Lørdag 4. oktober tok jeg, Inger og Tonje samme fly fra Værnes med destinasjon Newark flyplass. Etter en dag med akklimatisering deltok vi på det første arrangementet i regi av REN; et Luxury Yacht Brunch Cruice på Hudson River. Her møtte vi for første gang de andre deltakerne fra Norge, 27 stk.

f.v Inger Langseth (NTNU), Øystein Orheim (NTNU), Rut K. Giverin (Forsvarsdept.) og Tonje Høivik (NTNU)

f.v Inger Langseth (NTNU), Øystein Orheim (NTNU), Rut K. Giverin (Utenriksdept.) og Tonje Høivik (NTNU)

luxury_cruise2

f.v. Rune Haagensen (Oslo universitetssykehus), Per Arne Kobbevik (Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon DSS), Lisbeth Smedstad (Innovasjon Norge og arrangør av studietur) og Kirsti S. Moe (NTNU)

luxury_cruise3

f.v. Frihetsgudinnen (USA) og Heidi Brøseth (NTNU)

 

Research and Education Network (REN)

Først litt om hva REN er:
Ifølge sin egen hjemmeside er REN: «[…] en del av Innovasjon Norge og arbeider med problemstillinger og analyser knyttet til

  • Forskning og utvikling innen distribuerte læringsformer
  • Utvikling innen e-læringsmarkedet

Utgangspunktet er, og har vært, IKT-baserte læringsformer, men REN åpner for et noe bredere perspektiv i forhold til ulike læringsformer som fremmer samhandling og læring.» Les mer om Innovasjon Norge og Research and Education Network.

Jeg visste ikke at dette nettverket eksisterte, ei heller at NTNU var medlem i det før august 2014, da jeg ble spurt om jeg ville holde et innlegg på et REN-medlemsmøte som skulle holdes i Trondheim 10. september 2014.

I etterkant av dette medlemsmøtet ble det sendt ut en invitasjon fra NTNU VIDERE som oppfordret interesserte i å søke på de tre «gratisplassene» som NTNU disponerer. Jeg sendte en kort søknad til NTNU VIDERE, og var så heldig at jeg fikk en av NTNUs «gratisplasser» på RENs studietur til New York.

(«Gratisplass» er satt i hermetegn ettersom NTNU VIDERE kun betale selve studieavgiften på 10 000,-, mens reise, opphold, diettpenger, osv. måtte betales av egen annum- eller prosjektlomme…Og det ble til sammen ganske mye mer enn 10 000,-)

Etter hvert ble det klart at vi var 6 stk. fra NTNU som skulle dra til New York på REN-studietur (Leif Martin Hogstad, Inger Langseth, Kirsti Sørgaard Moe, Øystein Orheim, Tonje Mogstad Høvik og undertegnede)

I og med at flere av oss ikke kjente hverandre fra før, møttes vi til lunsj 2. oktober. Faktisk førte allerede denne lunsjen at noe nytt skjedde ved NTNU: Jeg forespurt om jeg ikke kunne tenke meg å delta på et prosjekt om gjennomføring av Digital eksamen ved NTNU, og enden på visa var at jeg (i samarbeid med NTNU VIDERE) arrangerte digital eksamen for EVU-studenter høsten 2014. Ju-hu!